Sunday, 08 July 2012 22:38
Ny bok
Maria Magdalena Mathsdotter. Kungen, samekvinnan och den franske pastorn
Lilian O. Montmar
Bokförlaget Alerta
Jeg hadde forventninger til boken fordi jeg har hørt og lest om samekvinnen Maria Magdalena Mathsdotter. Jeg har forstått at hun er en av våre tidlige veivisere. Og desto mer beklagelig er det når boken skuffer.
Boken om Maria Magdalena Mathsdotter bygger på solide kilder og fakta og forfatteren har dramatisert historien med dialog. Man kan kalle denne sjangeren for faksjon. Og forfatteren Lilian O. Montmar har vunnet priser med denne sjangeren og historiske bøker.
Maria Magdalena Mathsdotter levde 1835-1873 i Vilhelmina kommune. To ganger gikk hun på ski til Stockholm for å be om hjelp til å bygge ordentlige skoler til samiske barn. Med hjelp fra Sveriges misjonsselskap ble det bygget noen skoler til Vilhelminas bygder. Og på grunn av denne saken skapte en fransk prest Fem-öresföreningen, som samlet inn penger til samiske skolebarn. Enn i dag pryder foreningen på fyrstikkeskene i Sverige.
Maria Magdalena gikk på misjonsskole og ikke i nomadeskolen. Hun fikk dermed god skolegang og ble ikke syk slik som mange andre samiske barn som bodde i kalde og uhygieniske skolegammer. Maria Magdalena reiser til Stockholm er omtalt i datidens aviser og den franske prestens, H. Roerich, bok.
Så det finnes mange historiske kilder som bekrefter Marias reiser, hvem hun møter i hovedstaden og som plasserer henne i den samiske historien. Derfor blir det irriterende når forfatteren ikke evner å beskrive det samiske livet og reindriften fra 1800-tallet. I boken dukker det opp navn med Blind og hun forteller at husene hadde ovner av jern. Og at samene i gammene hadde det samme. Forfatteren har brukt Johan Turis bok som kilde til det samiske livet, og med det så beskrives det sørsamiske livet og reindriften med nordsamisk utgangspunkt. Jeg bryr meg vanligvis ikke så mye om at det skal skilles på nord -, sør – og lulesamiske forhold, men i denne boken er det så mange feil, at det påvirker på selve beskrivelsene og historiefortellingen. På forsiden er det et bilde av en familie med Jukkasjärvi-kofter. Bildet opplyser at familien er norske samer. Jeg synes at denne boken burde hatt bilde av samer med i hvert fall västerbottenskofter , og gjerne fra Vilhelmina. Dette er noen eksempler på feil som bare skaper irritasjon. Og det er synd, for jeg vil lære meg mer om samekvinnen Maria Magdalena. Jeg har forhørt meg hos de historiekunnige på muséene her i Maria Magdalenas nærkommuner og de bekrefter min skuffelse på feil beskrivning av samisk liv.
Jeg synes at livet og dådene til Maria Magdalena Mathsdotter er viktige å lese og lære om, også utenfor Västerbotten. Hun er en av dem som har vist hvilken vane kvinner i sørsamiske området har, som for eksempel Margaretha (levde i midten av 1300-tallet) og Elsa Laula (i begynnelsen av 1900-tallet) nemlig å fremme samiske saker og drive samepolitikk. Jeg tviler på at forfatteren Lilian O. Montmar med denne boken når de leserne, som jeg synes er de viktigste, nemlig samene. Beklageligvis!
ÁNDDÁID ÁNNE
