Garra Geadgi

Friday, 02 October 2009 20:02

Neseblod, sønderslåtte trommestikker og sprengte forsterkere. Vi er på øving med “Nammalaphan”, Sapmis nye hardrockband.
Tekst/foto: Lisa Marie Kristensen

– Eller Garra Geadgi, sier Paul Ol Jona Utsi spøkefullt. Han og bandet “Nammalahpan” befinner seg på et av mange travle og meget høylydte øvingsrom på Musikhøgskolan. Deres første konsert er bare noen dager unna og det er viktig at låtene nå begynner å sitte.
– Vi har ganske heftige øvinger. Det er alltid strenger som går av og trommestikker som slåes til pinneved når vi samles. En gang kjørte jeg på litt for hardt og fikk neseblod mitt i tredje låten. Da sprang jeg ut, men var raskt tilbake igjen.
Jeg har blitt bedt om å ta med meg ørepropper til øvingslokalet og skjønner alvoret først etter første låt.
– Vi kunne sprengt ut en dyrehage med dette volumet forteller trommis Crister.
– Det finnes egentlig ikke noe øvingsrom her som er bygd for det lydnivået vi opererer på. Men bandet har noen rutiner som at ingen begynner å spille på sitt instrument før alle har på seg ørepropper, eller i nødstilfelle toalettpapir i ørene. Bandet er satt sammen av musikk-studenter på Institusjonen for Musik och Medier i Piteå og består av Per Fransson, Jonas Strandgård, Joakim Winlöv, Crister Eriksson og Paul Ol Jona Utsi som er vokalist.
– Jeg tenker egentlig ikke så mye på hvordan jeg skal lage musikken, jeg inspireres av det jeg har hørt før. Musikken kommer når jeg setter meg ned med instrumentet. Det har mye å gjøre med hvilket humør man er i. Når jeg spiller hardrock er jeg i godt humør, da er jeg positiv og gira. Da viser jeg den siden og jeg vil at også publikum skal få denne følelsen når de hører på oss. Hvis jeg hadde villet fortelle om noe veldig viktig i livet, noe politisk eller noe om kjærlighet eller andre dype temaer, ville jeg ikke brukt hardrock.

Det var når Paul Ol Jona i høst fikk i skoleoppgave å lage et ensemble at han fikk idéen til samisk hardrock. Han følte at det fantes et tomrom på den samiske musikkhimmelen.
– Jeg synes ikke vi har funnet noen sjanger som føles som vårt, bortsett fra joiken. Det mangler noe i samisk musikk og derfor skal det bli morsomt å få vise folk samisk hardrock, sier Paul Ol Jona. Men vokalisten forteller at det er krevende å skrive samiske tekster til en slik sjanger.
– Når man oversetter hardrock til samisk så merker man at musikken er gjort for et annet språk. Det er ikke tilpasset samisk. Jeg begynner oftest med å lage musikken og melodien så skriver jeg teksten til sist, og ofte ser jeg at jeg må endre melodien for at det i det hele tatt skal gå å synge på samisk. Man må bøye ordene på en spesiell måte. Samisk har en annen rytme og det kan være vanskelig å sette det sammen med denne musikkstilen. Men der er gøy å prøve, nettopp fordi det er vanskeligere.
– Det hadde vært interessant å erobre den samiske musikkverden først, forteller Crister. Guttene tar pause i øvingen og samles over kaffe og snus, mens de filosoferer over hva ambisjonene er.
– Paul Ol Jonas tenkemåte er veldig bra for bandet. Han har ingen tvil om hva han vil. Målet hans er at vi skal nå helt til topps og det skal helst gå fort, forteller Crister.
Paul Ol Jona selv forteller at hans ønske er å få spille musikk offentlig og at deres musikk skal høres ute blant folk.
– Jeg vil på en måte vise at det finnes annerledes samisk musikk.

Paul Ol Jona har holdt på med musikk hele livet, men med demoinnspilling og konsertjobber begynner ting å bli mer seriøst med bandet “Nammalahpan”.
– Jeg gir musikken en sjanse nå, jeg satser på dette fremover. Man kan velge om man vil jobbe med musikk, men man kan ikke velge om man vil spille musikk. Det er noe jeg må gjøre. Alle kan jobbe med alt, men du må bestemme deg for hva du vil av jobben din, hvilke krav du stiller. Hvis du vil jobbe med noen som gir deg mye penger, hvis du vil ha fine ting og et stort hus da er denne bransjen kanskje verre, men det er vanskelig å tenke seg et liv uten musikk, derfor gir jeg dette litt tid nå. Når man har holdt på med dette lenge så kan man ikke slutte, man vil spille hele tiden, avslutter Paul Ol Jona. Guttene fortsetter øvingen og denne kvelden ble det ikke noe neseblod eller ødelagte forsterkere, bare litt nødvendig teiping av trommestikker.

Kommentera

E-postadressen publiceras inte. Obligatoriska fält är märkta *